Roboter skal rydde opp

Roboter skal rydde opp

Det var i januar at Per Elvestuen og Niels Astrup havnet ved siden av hverandre, under «hold Norge rent konferansen», i Oslo. Astrup hadde en glitrende idè og Elvestuen hadde et sterkt engasjement, i tillegg til mange års erfaring som kommunikasjonssjef i «avfall Norge». Deretter gikk det raskt, de stiftet selskapet «Clean Sea Solutions», de fikk støtte fra Innovasjon Norge og en avtale med Eker design.
Før vi runder 2019 vil verdens aller første robotdrevne avfallscontainere se dagens lys.

Tekst: Linn D. Doherty. Foto: Linn D. Doherty og CSS.

-Globalt kommer 80 % av avfallet fra land, på grunn av dårlig avfallssystemer og at avfall blåser ut på sjøen. Det kastes og det dumpes. For å bekjempe problemene vi står ovenfor må vi stoppe tilsiget. Vår løsning er ikke løsningen på marin forsøpling, men det er en del av løsningen, sier Elvestuen.

Elvestuen fikk øynene opp for problemstillingen tilbake i 2014-15. Den gangen var det ikke på dagsorden noe sted, så Per begynte å utdanne seg selv og engasjementet steg i takt med kunnskapen. Gjennom sitt arbeid i Avfall Norge, fikk de på plass de første offentlige midlene rettet mot marin forsøpling, så sent som i 2016.

-Den gang var fokuset kun på strandrydding, og det er veldig viktig, men det er allikevel bare en liten del av problemet. Kanskje det er rundt 5% som flyter i land på strendene. Vi må ta det ved kilden og gjøre noe med tilsiget. Det er utgangspunktet vårt.

Niels har jobbet flere år i redningsselskapet både på sjø og på land, og har alltid seilt. Det var i fjor vår han begynte å gruble over alt det som lå og fløt, da han var ute på vannet. Det var hovedsakelig sigarettsneipene som vekket oppmerksomheten.

-Jeg lurte på hvor de havnet og fant raskt ut at det ikke fantes noen løsning for dette. Jeg hadde tidligere jobbet med Eker gjennom redningsselskapet og ringte dem for å lufte noen tanker, det endte i at vi hadde dette ferdig allerede til jul. For meg starter det med min kjærlighet til havet. Jeg seiler og dykker mye og har sett altfor mye søppel og døde rev rundt omkring i verden.

Innovasjon med mening
Han og Astrup har sammen med Eker Design utviklet 4 produkter, og 2 av dem vil stå klare allerede før nyttår. De har startet et pilotprosjekt sammen med Oslo havn og vil i løpet av våren få mange svar, både på hvilket omfang produktene bør ha og infrastrukturen rundt.

Det aller første produktet vil bli produsert allerede nå i høst og det er en flytebrygge med robotdrevne avfallscontainere under. Disse suger opp avfallet og holder det i store beholdere under vannoverflaten.

Her har de fått en avtale med Viken sjøtjeneste som også har stor tro på disse løsningene.

Det neste produktet er en robotdrevet, selvstendig container, med GPS og solceller. På den måten kan den forflytte seg på egen hånd og til og med lade seg selv. Noe særlig mer miljøvennlig og brukervennlig får du det neppe.

-Det er det som kommer fra elver og havner som vi vil plukke opp før det synker til bunns, for 95% synker til bunns og det blir liggende lokalt. De store gyroene vi hører om er bare en bitte liten del av problemet, så hvis man vil løse det, må vi hindre tilsig. Vår del av løsningen er å hindre at mest mulig kommer ut i havet og synker, vår løsning er en global løsning.

Videre vil det bli produsert nok en container, som de har kalt for «hvalen». Den settes over elver for å fange opp avfall som renner nedover. Det er et enormt tilsig av avfall fra nettopp elver, så der vil potensialet være enormt.

-Vi vet at det er et stort behov i landene rundt middelhavet og også USA har forespurt slike produkter.

Jeg var på Siri Lanka og presenterte den der, og interessen fra Thailand og India var veldig stor. Vi er invitert ned nå igjen, først til India på et Ocean tech event der i september, og senere til Thailand i november, forteller Elvestuen.
Det er i tillegg en «Dock solution» på trappene, en løsning for havner, også dette med containere under.

Vi vil skape arbeidsplasser
Praten går videre inn på håndteringen av avfall, fra mangelen på enkle søppelkasser, utfordringen til de som rydder og ønsker å kvitte seg med det, til skip og deres utfordring rundt store mengder avfall.

-I vårt testprosjekt med Oslo havn vil vi kunne kartlegge infrastrukturen rundt avfallshåndteringen også. Vi får sett på mengder og kommer sikkert til å finne løsninger der, slik at vi kan få satt dette på dagsorden, det er vårt mål, sier Elvestuen.

Dette er også et industriprosjekt. De tester nå prototyper og neste skritt blir å sette opp en produksjonslinje. Dette ønsker de å gjøre i Fredrikstad og gi Østfold tilbake noe av den industrielle stoltheten.

-Vi vet også gjennom vårt samarbeid med Eker Design at Fredrikstad har eksportlinjer som fungerer. Vi ønsker å skape arbeidsplasser og vekke interessen i folket.

Disse to er helt enige i at vi trenger muligheter for kommersielle aktører, problemet er for stort til at det kan avhenge av frivillige.

-De kommersielle aktørene vil komme. Enten kommer de fra utlandet eller også fra Norge, og der bør staten se sin besøkelsestid og prøve å være i forkant, også ved incentivordninger for disse aktørene.

Flytebryggen settes i produksjon nå, roboter og elve-hval skal produseres i løpet av vinteren, så neste sommer er produktene ferdig testet, og de første på plass hos kundene. Produktene vil bli produsert i flere skalaer og vil fint kunne kjøpes av privatpersoner. De større variantene vil gå til kommuner og selskaper. De bruker Sub Sea technology, som Norge i tillegg er ledende på.

-Vi opplever en veldig stor interesse for produktene våre og har selvfølgelig veldig stor tro på dette.
Potensialet er enormt, avslutter Astrup.

 

Beregninger blant annet fra Havforskningsinstituttet viser at hele 94 prosent av plasten som kommer ut i havet synker til bunns. Plast har en levetid som kan variere fra noen få til flere hundre år. Plast i havet brytes langsommere ned grunnet redusert UV-stråling og lavere temperaturer. Marine organismer forveksler plastavfall med mat. Plast i tarmene reduserer evnen til å ta opp næringsstoffer og det blir mindre plass til mat. Dyrene utsettes for store lidelser. «Sotra-hvalen» som ble avlivet utenfor Vindenes på Sotra i mars i år hadde mer enn 30 plastposer i magen. Over lang tid brytes plasten ned til mikroplast (mindre enn fem millimeter). Små plastartikler har stor evne til å absorbere og konsentrere giftige stoffer og er bærere av store mengder PCB og andre giftstoffer. Mikroplastpartikler finnes i et stort utvalg av marine organismer, inkludert i fisk og andre arter vi forbruker som sjømat. 

Norge er et foregangsland i tiltak for å rydde marin forsøpling, blant annet gjennom strandryddeuken og ryddeaksjoner gjennom hele året. Likevel i rekordåret 2017 da det ble ryddet 1400 tonn, utgjorde ikke det mer enn fem prosent av det årlige tilsiget på 36.000 tonn (estimater fra WWF), bare i Nordsjøen.

Skal vi ha noe håp om å redusere problemet med marin plastforurensning, må vi hindre at ny plast havner i havet. 

Clean Sea Solutions   

Share:
saltlife.no