Empower – et prosjekt som kan redde verden via en «digital pantelapp»

Empower – et prosjekt som kan redde verden via en «digital pantelapp»

Et pantesystem for plast høres fantastisk ut, men hva går det ut på og hvordan skal dette gjennomføres? Wilhelm Myrer er gründer av Empower og vi fikk lov til å møte han for å høre mer.

Tekst: Linn D. Doherty, Foto: Empower

Det hele startet med et block chain selskap som Myrer drev i 2017. Han hadde laget en plattform, hvor man enkelt kunne lage nye tjenester med block chain teknologi.
– Dette er en veldig trygg og transparent teknologi, hvor det ikke kan jukses og ikke kan endres på transaksjoner som er gjort, noe som gjør det trygt og troverdig. Det gjør det også mulig å gjennomføre globale prosjekter ved bruk av en slik plattform.

Wilhelm Myrer

Han møtte tilfeldigvis Simen Knudsen fra Nordic Ocean Watch på en fest, og de ble stående og prate om dette i timer. Han lurte på hvordan man kunne bruke denne teknologien i forbindelse med plast problematikken. Da startet puslespillet.
– Jeg har jobbet i vest Afrika og i midt-østen og vet litt om problemene der, både fattigdomsproblemene og utfordringene med å få seg jobb. Med dette i bakhodet, prøvde vi å knytte plastproblemet sammen med dette, og igjen sammen med block chain. Til slutt ble Empower født, et digitalt pantesystem av plast, som hvem som helst kan bruke, både organisasjoner og privatpersoner. Det skaper arbeidsplasser og økte verdier hvor som helst i verden.

De fikk veldig god Feedback på ideen i fra flere hold. De spilte den inn til Innovasjon Norge, som likte den umiddelbart.
– Dette var noe som passet med tankene deres om å digitalisere, og en ny måte å løse et av verdens problemer.

Empower er en digital pantelapp man får etter å ha levert plastavfall til et empower mottak.
– Vi kan sette opp mottak hvor som helst i verden og så kan folk levere plastsøppel dit. Det blir videre veid og de får en pantelapp på en verdi av 1 dollar per kg. Denne lappen får de på en smarttelefon og den kan også overføres til andre. Det vi jobber med er selvfølgelig å finne de som er villige til å finansiere dette og da har vi dannet et plastfond, som kjøper tilbake disse pantelappene, som igjen gjør det mulig å få dette ut i lokal valuta for de som har ryddet.

Både privatpersoner og næringsliv kan være med i dette fondet og rette opp i sitt eget plast-fotavtrykk. Målet er at det skal fjernes mer plast enn det kommer ut.
– Vi tror at dette problemet kan løses! Det er enorme mengder globalt sett, men går vi inn i hva som kan gjøres, mener vi at det er mulig. Vi har kjørt piloter i Norge, India, Sri Lanka, Laos og i Indonesia. Her har det blitt ryddet 8,5 tonn, med helt enkel spons, det har vært samarbeid mellom surfe camps og lokale organisasjoner.

Pilotprosjekt India juli -18

Jeg lurer på tilgangen til smarttelefoner der ute, ettersom hele modellen er bygget på det.
– Ikke alle smarttelefoner, men det er flere enn man tror. Folk har ikke egen PC lenger, men går direkte til smarttelefon, eller har noen i nære relasjoner som har. I Laos har alle under 25 år telefon f.eks. Har de mulighet til å få seg en inntekt har de aller fleste også mulighet til å skaffe seg en smarttelefon ganske raskt. Vi håper at vi kan gå i partnerskap med telefonleverandører og få dem til å gå med på en “deal”, slik at ingen faller utenfor denne muligheten.

I pilotprosjektene har de satt opp ad-hoc mottak, bare for en dag, men planen er å lage permanente mottak. Det skaper igjen arbeidsplasser til de som har minst.
–Det vi har opplevd er at folk rydder plast fra naturen, f.eks elver og kommer å leverer den til oss, men det vi ønsker er at de kan komme med søpla si direkte hjemmefra, slik at den ikke havner i naturen først. Det er en måte å «skru av krana» i stedet for å måtte rydde opp etterpå.

Det et et spørsmål vi ikke kommer utenom. Hvordan skal dette finansieres?
– Det er lite kostnader med å drive slike mottak. Hvert mottak tjener penger på plasten de får inn, ved å selge den videre eller å lage produkter av den. For oss er det minimale kostnader ettersom det er en digital løsning som man bruker uansett. Vi har plastfondet hvor 15% går til administrasjon og utvikling av prosjektet, mens resten går rett til de som samler plast. Dette er en meget kostnadseffektiv måte.

Pilotprosjekt India juni -18

Skal nordmenn også få betalt for å samle og plast?
– Ja, men vi har samme sum over hele verden, så for oss her hjemme er jo ikke dette mye penger, men vi tror selvfølgelig at dette vil gjøre at folk her også vi levere inn plasten sin. Denne metoden vil også kunne styrke organisasjoner som jobber med å rydde plast, og da få en sponsing via dette systemet.

Fremtidsmål og visjoner
Målet for 2019 er å få opp flere permanente mottak som holder åpent 2-3 dager i uken og se hvordan det fungerer. 10 mottak i 10 land. Allerede nå har vi 6 mottak på gang, så det tror vi skal gå fint. Vi håper vi kan ha en “impact” på hele problemet! Målet er en global, digital løsning i alle land og på alle kontinenter, hvor dette blir et selvfølgelig verktøy for alle som jobber med søppelhåndtering.

Pilotprosjekt India juni -18

 

Fakta om Block-chain;
Block-chain er en teknologi for overføring av verdier. Som Internett er en teknologi for å overføre informasjon, er block-chain det samme for verdier.

En block-chain kan brukes som en digital, distribuert regnskapsbok for økonomiske transaksjoner. En blokk inneholder et sett transaksjoner samt tidsstempel og hash som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages. Neste blokk inneholder lenke til den foregående og dennes hash. Hver blokk replikeres til alle noder i et nett slik at hver node inneholder hele regnskapsboken. Ingen er original. Det er derfor ikke behov for noen tiltrodd tredjepart som har ansvar for de økonomiske transaksjonene. 

Kilde: Wikipedia.

Share:
saltlife.no